For noen år siden var familien vår inne i en veldig krevende periode. Vi hadde mange bekymringer, et stort støtteapparat rundt oss og en hverdag som til tider føltes overveldende.

Det var da lillesøsteren min introduserte meg for noen bøker som blant annet handlet om takknemlighet.

Jeg begynte å eksperimentere med å kjenne på ekte takknemlighet. Ikke bare tenke på ting jeg burde være takknemlig for, men virkelig kjenne etter.

Jeg øvde meg på å sette pris på de små tingene i hverdagen, menneskene rundt meg og etter hvert også meg selv.

Jeg forsøkte også å møte vanskelige situasjoner på en annen måte. Før møter som jeg egentlig gruet meg til, kunne jeg for eksempel skrive ned hvor takknemlig jeg var for at vi ble møtt med forståelse, og at menneskene rundt oss ønsket å hjelpe.

Og litt etter litt merket jeg en forandring.

Ikke fordi utfordringene forsvant. Livet fortsatte å by på vanskelige perioder, og noen av utfordringene står vi fortsatt i.

Men jeg begynte å oppleve mer glede, mer varme og mer ro midt oppi det hele.

Jeg har også hatt god hjelp av andre verktøy, blant annet The Work av Byron Katie, som har lært meg å stille spørsmål ved egne tanker og møte livet med større aksept.

Jeg tror ikke det finnes én enkel oppskrift på et godt liv. Men jeg vet at det å lete etter noe å være takknemlig for, også når ting er vanskelig, har gjort en stor forskjell for meg.

Det har ikke nødvendigvis forandret omstendighetene mine. Men det har forandret hvordan jeg opplever dem.

Og det er nettopp derfor jeg startet Takknemlig. Jeg ønsker å dele små påminnelser, inspirasjon og enkle verktøy som kan hjelpe andre med å legge merke til det gode i sin egen hverdag.